Å grue seg til jul

Jeg har en venninne som gruer seg til jul. Hun gruer seg til alle utgiftene, til de meningsløse gavene, til den påtatte kosen – og mest til hva mannen kan finne på når gjestene har dratt og barna har lagt seg.

Han er en flott mann. Høy, lys og sjarmerende med glimt i øyet. I starten var han det hele tiden. Smigrende oppmerksom og veldig forelsket. Det endret seg gradvis etter at de flyttet sammen. Vennene ble gradvis fjernere. De hadde jo bare tid til hverandre. Den deilige oppmerksomheten endret ansikt når den ikke lengre var et valg – men noe hun måtte. Hun skulle være hans. Ingen andres, og ikke sin egen. Men hans.

De aller nærmeste, hennes egne foreldre, elsker han. Skryter han opp i skyene, og syntes hun er så heldig som har funnet en så flott mann. Og så drar de hjem fra den svært så hyggelige julemiddagen, med en god klem fra den hyggelige og tillitsvekkende svigersønnen. Hun vet jo hva som vil skje. Når de blir alene. Da snur sjarmen seg til mistenksomt sinne, og glimtet i øyet svartner raskt om hun sier noe galt, eller oppfører seg nervøst. Og det gjør hun merkelig nok alltid.

Hvert eneste år fokuseres det i større eller mindre grad på at jula kan være en tung tid for mange mennesker. Noen av ensomhet. Andre av økonomiske årsaker, og forventninger som ikke kan innfris. Og atter andre fordi de er i dårlige relasjoner.

Har du behov for noen å snakke med? Trenger dere veiledning i hvordan utvikle et kjærligere forhold, eller en objektiv tredjeperson som kan megle mellom deg og din partner? Ta kontakt da vel. Relasjonsrådet tilbyr samtaler via sikker nettløsning eller ved fysisk oppmøte i Trondheim.

Vi er bare en telefon eller epost unna.